Jeg er visst ikke ferdig med det!
Kommer nok heller aldri til å bli det....

Alt var så bra, men bare sånn tilfeldigvis, uten at jeg var på utkikk etter det dukker bildene opp foran meg. Det ødelegger meg helt. Blir helt utafor, sitter med klumpen i halsen som jeg ikke på noen måte kan slippe løs... Da får jeg bare kjef! Men ingen kan for faen ikke si at jeg ikke har rett til å gråte over det, ingen kan kjefte på meg for det. Er det noen som kan kjefte er det meg.

Alle bildene som dukker opp, det er ting jeg aldri har fått høre om, aldri blitt fortalt om.
Jeg blir like skuffa hver gang. Ser nye ting.
Og for og få meg til å føle meg bedre sier du at det ikke var noe fint.
I andre enden sitter en annen og skryter det opp i skyene, har aldri opplevd noe bedre osv.
Da er det lett og tro at du ikke syns det var noe spesielt.

Jeg beklager, jeg klarer aldri legge det bak meg.
Jeg blir ikke fortalt noenting om det, og når jeg først vil høre det ender det opp med at jeg kjefter, griner og ikke vil mer. Hver jævla gang.

Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå!
Tør ikke konfrontere deg med det lenger. Tør ikke engang nevne det.
...og det er liksom ikke bare en ting, selvfølgelig har du en fortid, ikke jeg. Skulle ønske.

Forresten så kom jeg hjem fra 2 herlige uker på Kypros på mandag